Dette er et dikt jeg har oversatt fra engelsk. Men den engelske teksten er også en oversettelse, av en opprinnelig gammelirsk tekst.

Diktet ble nemlig skrevet av en irsk munk på 800-tallet. Han studerte antakelig ved et kloster på øya Reichenau i Sør-Tyskland.

Vi vet ikke hva munken het. Men vi vet at katten hans het Pangur Bán.

Pangur Bán

Jeg og min katt, Pangur Bán

vi gjør det samme, jeg og han:

—

Han er støtt på musejakt;

jeg studerer, dag og natt.

Bedre enn å tekkes menn,

er å skape, med min penn.

—

Pangur vil meg intet vondt –

han er opptatt med sin dont.

Ofte kommer det en mus

inn i helten Pangurs hus!

—

Ofte snører tanken inn

ukjent mening i mitt sinn.

Mot veggen stirrer Pangur sint,

så bykser han, og treffer blindt;

—

Mot visdomsveggen prøver jeg

min egen lille kunnskapsvei.

Øvelse hver dag har gjort

Pangur til mester i sin sport;

—

Jeg får visdom dag og natt,

når ord belyser mørkets skatt.

—

Den engelske oversettelsen er gjort av Robin Flower, og er gjengitt på fotografiet over, i en brosjyre fra Trinity College i Dublin.

De små bildene mellom diktstrofene er også hentet fra denne brosjyren. Den omhandler en veldig kjent bok kalt “The Book of Kells” – en vakkert illustrert utgave av de fire evangelier. Også denne boken ble laget av irske munker i tidlig middelalder, antakelig på klostre både i Irland og i Skottland.

Irske munker kunne mye. Og det kan katter også.