Briskeby har alt

– slik virket det i alle fall på meg våren 2014.

Jeg flyttet til Briskeby 1. april, og det virket som om hele trekkspilldramaet hadde vært en stor spøk.

Etter Betong-ørkenen på Bøler (beklager til alle Bøler-entusiaster – jeg vet det er mange av dere der ute – og jeg vet at Østmarka er like ved, og at dere har Bad og Bibliotek og mange andre gode ting, men trekkspillet overdøvet dette for min del), syntes Briskeby å være et skritt framover til et nytt paradis.

Ikke et landlig paradis denne gangen, som på Bygdøy, men et urbant hippie-paradis. Bydelen Briskeby er bitteliten, men den bugner av kaféer, gallerier og Frogner-freak-klesbutikker. I tillegg hadde den i 2014 et koselig antikvariat, en krystallsjappe ved navn Mystic Dreamer (en tittel som for øvrig kunne vært en slags overskrift for hele Briskeby-perioden), og ikke minst Engleskole. (Se foto under: Engleskolen (helt til venstre) ser for tiden ut til å være under oppussing – formodentlig trenger også englene fra tid til annen en oppgradering av omgivelsene.)

Det hviler en slags bohem-aktig ro over bydelen, og samtidig er den vibrerende og levende.

Da jeg var 16 år, fikk jeg lov til å komme på besøk til en annen bydel på B – på en helt annen kant av verden. Noen venner av foreldrene mine bodde et år i Berkeley i California, og jeg, som var utvekslingsstudent i Canada samme år, dro ned dit for å besøke dem.

Dette var for meg en uventet frigjørende opplevelse. Ikke fordi det skjedde noe spesielt der, men fordi atmosfæren var så annerledes enn jeg var vant til.

Jeg er vokst opp i en knøttliten bygd på Vestlandet, mellom trange fjell og minst like trange forestillinger om hvordan man skulle være for å bli akseptert.

Bare det å få gå rundt i Berkeleys gater og suge inn luften av frihet, kunst og åpenhet, gav meg en følelse av at det fantes steder i verden hvor jeg kunne føle meg hjemme, og hvor det ville være greit å være meg, med alle mine særheter og annerledesheter.

Briskeby gav meg etter Bøler den samme følelsen. Det hadde selvsagt også med min hybelvertinne å gjøre – en nydelig person og kunstner som jeg straks følte meg på bølgelengde med. Hun hadde en svart, vakker katt (oppkalt etter den egyptiske kattegudinnen Bast), som ble min gode venn. Jeg bodde på bakrommet, mot bakgården, og nøt en periode en bekymringsfri og blomstrende tilværelse.

Briskeby-perioden var tiden da B-mønsteret begynte å åpenbare seg. Jeg hadde allerede fått tak i et lager på Bogstad, og en venn av meg gjorde meg en dag oppmerksom på den noe pussige alfabetiske sammenhengen.

Og når man først begynner å legge merke til ting, synes de jo å være overalt. Jeg drakk øl på fru Burums, hadde sommerjobb med å plukke Bringebær i Bærum, og spiste Børek og Banan til lunsj. Jeg kan selvsagt heller ikke la være å nevne Briskebys to store landemerker: Brannstasjonen og Bølgen og Moi.

Allikevel var jeg ikke forberedt på neste etappe i B-boligeventyret. Den skjedde også på mystisk vis, og de merkelige omstendighetene opptok meg så mye at jeg overså det faktum at også dette stedet begynte med B – nemlig Berg.

Fortsettelse følger i neste kapittel.

(Fotografiet fra Berkeley er tatt av Caleb Woods og hentet fra nettsiden Unsplash – https://unsplash.com/@caleb_woods)