To bo or not to bo – kapittel to (Bøler)

Jeg bodde vel et år i drømmehuset på Bygdøy. Jeg var lykkelig og fornøyd og følte meg hjemme fra første stund. Noen finner kanskje Mannen eller Kvinnen i sitt liv – jeg opplevde at jeg hadde funnet Huset. Jeg følte meg trygg og beskyttet, og samtidig full av eventyrlyst og spenning.

Men hvor lenge var Eva i paradis(-bukta)? Vel et år, som sagt. Så ble husleien på leiligheten doblet (justert til markedspris), og jeg hadde rett og slett ikke råd til å bo der lenger.

Så da var det på an igjen. Heldig som jeg er, har jeg altså en snill far, og han fant nå ut at han ville hjelpe meg å kjøpe en leilighet, slik at jeg skulle slippe å fortsette nomadetilværelsen.

Vi begynte å gå på visninger. Vi trålet rundt i byen, fra øst til lenger øst (av naturlige økonomiske grunner). Vi så på leiligheter på Sagene, Bjølsen, Lambertseter og Torshov, og prøvde å finne noe som både var stille, stort nok og innenfor holdbare økonomiske rammer.

Endelig, i august traff vi blink. På Bøler fant vi en deilig toroms leilighet, ikke langt fra hverken t-bane, skog eller matbutikk. Ting lovet bra.

Jeg flyttet inn i begynnelsen av desember. Dypt ulykkelig var jeg, over å reise fra Huset i mitt liv, men dog håpefull – mitt nye liv på Bøler skulle begynne!

Og det gjorde det. Først ganske forsiktig, men noen melankolske trekkspilltoner fra naboen under. «Koselig,» tenkte jeg – «naboen spiller trekkspill!» «Vår Gud, han er så fast en borg», «Vi ære en nasjon, vi med», små folketoner og salmer en tidlig ettermiddag – uskyldig og stemningsskapende.

Men ganske snart gikk det opp for meg at jeg var havnet i Trekkspillhelvetet. Tonene fortsatte og fortsatte og fortsatte og fortsatte … De akkompagnerte meg til frokost, lunsj og middag – mens jeg satte på kaffen, vasket opp, pusset tenner, dusjet (rør leder lyd!), og ikke minst når jeg prøvde å hvile – vræææl!!!!

Ved juletider var jeg fullstendig utslitt. Det var folkemusikk, slåtter, og ikke minst eksperimentell samtidsmusikk – alt med gjennomborende, dundrende trekkspillåt. Og det verste var at når naboen ikke spilte selv, satte hun gjerne på en CD med trekkspillmusikk! Dette var de samme tonene, bare med bass …

Jeg holdt på å bli gal. Trekkspillpsykosen var like om hjørnet. Jeg begynte å fantasere om trekkspillmusikk når jeg la meg – ekkoet av tonene forfulgte meg natt og dag.

Å gå rundt i Oslos gater var et helvete, for hva møtte meg der? Trekkspill!!! Fra alle byens gatehjørner klang det fra blåsebelger – belger som folk som var mindre heldige enn meg spilte på, for å tjene en slant til livets opphold. For la oss se det i øynene – trekkspillmusikk er blitt en vanlig bakgrunnslyd i Oslo.

Ikke et vondt ord om trekkspill per se. Jeg har i grunnen hatt et godt forhold til instrumentet – pre-Bøler. Skillingsviser, skrangleorkester, franske, melankolske viser – et trekkspill i ny og ne gjør livet fargerikt. Men natt og dag, kveld og morgen, som konstant soundtrack til mitt liv – hjelp!!!

Noe måtte gjøres igjen. Jeg forsøkte å snakke med naboen, men uten resultat. Jeg prøvde å klage til styret, men ble ikke hørt. Jeg sjekket leilighetens historie (noe man bør gjøre før man kjøper, har jeg nå lært), og det viste seg at folk hadde flyttet inn og ut av den de siste tolv årene – så lenge trekkspilldama hadde bodd der.

Det var bare én ting å gjøre (bortsett fra å gi etter og gli inn i trekkspillpsykosen). Jeg måtte flytte.

Så da var det på’n igjen. Rydding, vasking, visninger, og vips – den 6. mai 2014, skulle leiligheten selges. Min far administrerte budrunden, og jeg fikk oppdaterte meldinger om bud per sms. Meldingene tikket inn, og jeg ble stadig mer optimistisk.

Og så, plutselig – kom det en annen melding, også den fra pappa. Jeg trodde knapt mine egne øyne, for der stod det: «Det er den internasjonale trekkspilldagen i dag :)»

Hva???!!! Finnes det??? Det gjør det, tro det eller ei. Den 6. mai er Den internasjonale trekkspilldagen. (Bare google det og sjekk!).

Jeg følte at det satt en trekkspillengel oppe i himmelen og humret og kikket ned. Universet har en underlig sans for humor.

Uansett – leiligheten ble solgt. Jeg var på dette tidspunktet allerede installert på en midlertidig hybel på Briskeby (B-bolig selvfølgelig – ikke bevisst!). Jeg fikk rett og slett leie et rom hos en (utrolig hyggelig) venninne av en venninne.

Men det er en annen historie. Snipp, snapp, snute, så er trekkspilleventyret ute.

10 kommentarer om “Trekkspillhelvetet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s