En gang spant jeg spindelvev

av støv og illusjoner;

jeg fanget og ble fanget

av for trange relasjoner;

jeg spant og spant i ensomhet

i skapet mitt hver kveld,

og snurret rundt i hodet mitt,

beskyttet av meg selv.

Men nå er lyset kommet,

og jeg stikker hjertet fram,

fullstendig ubeskyttet

av min gamle spindelskam –

jeg kikker ut på verden,

helt forundret over det

jeg ikke turde se på,

da jeg satt og støvet ned,

så jeg vever nye veier –

ikke for å fange, men for å klatre;

jeg spinner nye tråder,

for å se på alt det vakre –

jeg slenger meg fra tre til tre

i tynne hjerterep,

og ryker de,

så finner jeg en gren og tar et grep

og klatrer videre i verden –

varm av solen og av lyset;

jeg finner meg en blomst,

der jeg kan sitte trygt og myse

ut mot alt jeg ikke turde se på

i mitt fangenskap,

da jeg satt fast i tankespinn

av tap på tap på tap.

En gang spant jeg spindelvev

av støv og illusjoner;

jeg fanget og ble fanget

av for trange relasjoner;

jeg spant og spant i ensomhet

i skapet mitt hver kveld,

og snurret rundt i hodet mitt,

beskyttet av meg selv.

Men nå er lyset kommet,

og jeg stikker hjertet fram,

fullstendig ubeskyttet

av min gamle spindelskam –

jeg kikker ut på verden,

og beundrer alt jeg ser,

og jeg vil bare leve

og oppleve mer og mer.

2 kommentarer om “Spindelvev

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s